Arkitektprotest

IMG_9771

Eksempel på (svært) langvarig arkitektoppdrag – La Sagrada Familia, Barcelona. Påbegynt 1882.

Arkitektkontorene over hele landet fortviler over offentlige oppdragsgiveres konkurranseutsetting av arkitekttjenester. Nødskriket er ført i pennen av Arkitektbedriftene i Norge.

Det klages over både kvalifikasjonskrav, og oppstykking av oppdragene.

Når det gjelder kvalifikasjonskravene, er innvendingen at det offentlige ber om relevante prosjekter fra de siste tre år.  Her innvender Arkitektbedriftene at det blir for snevert – på så få år kan det være vanskelig å finne relevante oppdrag, uten at det nødvendigvis gjør leverandøren mindre kvalifisert. For en arkitekt kan ett prosjekt kanskje gå over lang tid, og samtidig varer jo bygg ganske lenge. Å be om relevante kulturbygg de siste tre år, kan jo faktisk diskvalifisere arkitekten som tegnet landets beste kulturbygg – for fire år siden.

Bestemmelsene i regelverket åpner for at kvalifikasjonskrav kan omfatte akkurat så mange års erfaring som man mener er nødvendig i den enkelte konkurranse, men fem år er faktisk nevnt spesifikt i §16-6:

Som dokumentasjon for leverandørens tekniske og faglige kvalifikasjoner kan oppdragsgiveren bare stille krav om at følgende dokumenter fremlegges: a) en oversikt over bygge- og anleggsarbeidene som leverandøren har utført i løpet av de siste fem årene, sammen med attester for tilfredsstillende utførelse av de viktigste arbeidene. Dersom det er nødvendig for å sikre tilstrekkelig konkurranse, kan oppdragsgiveren angi at også dokumentasjon for relevante bygge- og anleggsarbeider som leverandøren har utført for mer enn fem år siden, vil bli tatt i betraktning;

Men det står jo ikke at man . Arkitekttjenester bør jo absolutt være et område der man ber om mer. I ESPD-skjemaets punkt IV C står omtrent det samme:

Oppdragsgiver kan kreve opp til fem års erfaring og tillate at det tas hensyn til erfaring fra tiden før de seneste fem år.

Så det er altså ikke forskriften som setter ned foten. Det er innkjøperen.

Videre er det jo overhodet ikke noe krav at man har slike kvalifikasjonskrav i det hele tatt. Man kan jo like gjerne benytte tildelingskriterier der leverandøren med de mest relevante prosjektene rangeres høyere – helt uavhengig av hvor gamle prosjektene er.

Problemet er nok heller noe annet – og det er kanskje ikke så rart at det ikke er Arkitektbedriftene som nevner det:

Dersom man legger opp til at for mange slipper gjennom “nåløyet”, så kan man komme til å drukne i tilbud.

Det er rett og slett slik at det er svært mange høyt kvalifiserte tilbydere i dette markedet. Såpass mange at innkjøpere kan risikere å bruke svært lang tid på å evaluere de innkomne tilbudene hvis man ikke forsøker å begrense tilfanget noe. Da er det jo ikke så unaturlig at man har lyst til å velge blant de (få) som har tegnet tilsvarende bygg i 2015, selv om hun som tegnet samme det samme bygget i 2011 kanskje ville vært vel så kvalifisert.

Det er mange andre måter å løse dette på. Man kan benytte prekvalifisering, markedskonferanser, andre tildelingskriterier, andre kvalifikasjonskrav, etablere mer effektive metoder for å evaluere tilbud, få ut fingern og begynne med elektronisk tilbudsinnlevering, beskrive behovet bedre, osv.

Som Arkitektbedriftene selv skriver det: “Nyskaping og innovasjon skjer i spenningsfeltet mellom det kjente og det ukjente.”. Det gjelder kanskje for innkjøpere også?