Har du vurdert å benytte dynamisk innkjøpsordning? Kanskje du bør lese dette først. Det er mange som snakker om dynamiske innkjøpsordninger, såkalt DPS, men ordningen er ikke bare rosenrød. Baksiden av medaljen blir sjelden like tydelig kommunisert. I noen sammenhenger blir DPS sett på som innovativt og nytenkende, men kanskje det kan være like nytenkende
Kategori: Nyheter
Hva er egentlig hensikten med intensjonskunngjøringer?
En fersk gebyrsak fra KOFA kan få en til å lure på hva hensikten med intensjonskunngjøringer egentlig er. I KOFA-sak 2023/0812 blir DFØ ilagt gebyr for å ha brutt kunngjøringsplikten. Dette til tross for at de har benyttet intensjonskunngjøring og foretatt markedsundersøkelser i forkant. Bryter ikke det med hele intensjonen (!) bak intensjonskunngjøringer, da? Reglene
Miljø: Mangler begrunnelsen din en begrunnelse?
Det er viktig å ikke glemme selve grunnen når du begrunner unntak fra miljøbestemmelsene. En artikkel på Anbud365 belyser et litt typisk problem, nemlig at man glemmer bort selve essensen når man kaster om seg med paragrafer. I denne sammenhengen snakker vi om å skrive seg ut av å bruke miljø som tildelingskriterie med 30%
Det er et hull i reglene (der ingen slipper inn)
Statlige virksomheter får ikke brukt handlingsrommet sitt ordentlig. Hva skyldes det? Det er ikke alltid så lett å skjønne hvilken del av forskriften man skal benytte. En ekstra forvirrende sak, er sammenhengen mellom statlig EØS-terskel og generell nasjonal terskel. La oss ta det med teskje: Hvis kontrakten din har en kontraktsverdi som overstiger 1,3 millioner,
Et ønske er ingen forpliktelse
Careful what you wish for, er det noe som heter. Nå har uttrykket fått en ny mening for anskaffelser. Vi skal til en kommune som i beste mening forsøkte å oppfylle det nye forskriftskravet om å vekte miljø tredve prosent i en vareanskaffelse. Leverandøren som ikke vant, var ikke enig i tilnærmingen, og sendte saken
Plutselig nye terskelverdier (igjen (igjen))
Med sjarmerende upålitelighet er terskelverdiene nok en gang endret uten forvarsel. Oppdatering, 20. mars: Idag har anskaffelser.no lagt ut en nyhetssak om nye terskelverdier. Det skjer altså en uke etter at endringene faktisk trådte i kraft. Idag, 19. mars, kom meldingen fra Lovdata om at Departementet den 18. mars har endret terskelverdiene i forskriften med
KGV: Innkjøpskontoret inngår samarbeid med Artifik
Innkjøpskontoret AS har valgt Artifik AS som leverandør av konkurransegjennomføringsverktøy (KGV) for sin ordinære produksjonslinje. Artifik KGV er en moderne, effektiv og brukervennlig løsning, som støtter Innkjøpskontorets prosesser på en god og fremtidsrettet måte. Avtalen går ut på at Innkjøpskontoret i løpet av 2024 vil fase ut bruken av Mercell Tendsign og implementere Artifik i
10 år og «innkjøpsgigant»
Det er ikke så ofte ordet «gigant» brukes i det norske språket. Da er det gjerne noe skikkelig svært vi snakker om. Ifølge ordboka, er du gigant hvis du er «usedvanlig stor». Javel, da er vi vel det, da. Anbud365 har nemlig intervjuet noen av de større innkjøpsorganisasjonene i Norge. Herunder sånne som Vegvesenet, BaneNOR,
KOFA: Først sa de nei, så sa de ja
Kan vi stole på at KOFA er enige med seg selv? Nei, faktisk ikke. Vi skal til en sak om leie og vask av tøy. Det er selvsagt viktig at tøy som brukes på institusjoner og lignende er godt og riktig vasket, og dermed er det selvsagt fristende å kreve oppfyllelse av en eller annen
IKT-Norge med meninger om regelverket
IKT-Norge har kommet med sitt høringssvar til NOU 2023: 26 Ny lov om offentlige anskaffelser. Høringssvaret er interessant lesing for flere enn bare IKT-folk. Ny frigrense? Blant annet foreslår IKT-Norge at «frigrensa» på 100.000 kroner økes til 500.000. Med andre ord skal man kunne handle fem ganger så mye som idag uten at regelverket kommer