Driver du med anskaffelser, er det sannsynlig at du har hatt befatning med advokater. Kanskje har du fått en klage fra en leverandør som er ført i pennen av en advokat? Kanskje har du benyttet advokat for å gi et godt svar? Ja, kanskje du til og med er advokat! Det er ihvertfall ganske mange juristutdannede blant de som jobber med innkjøpsfaget.
Ordføreren i Lavangen kommune i Troms uttrykker det slik i en artikkel i Folkebladet: «Prosessen rundt offentlige anskaffelser er blitt «amerikanisert» der en må bruke advokatene til absolutt alt».
Det høres dyrt ut – for alle parter. Det er også mye frustrasjon å spore i artikkelen, både med tanke på tapende leverandørs advokat som leter etter «kommafeil» og redsel blant offentlige ansatte for å trå feil.
EFTA
Da blir ikke bildet bedre av EFTAs nylige uttalelse der man slår fast at det ikke må være begått vesentlige feil i en anskaffelse for at en leverandør skal kunne kreve erstatning. Uttalelsen sier at et «enkelt brudd på regelverket for offentlige anskaffelser er i seg selv nok til å utløse oppdragsgivers erstatningsansvar etter håndhevelsesdirektivet overfor en person som har blitt skadelidende, for den skade vedkommende har blitt påført, forutsatt at de andre vilkår for å tilkjenne erstatning er oppfylt, særlig at det foreligger en årsakssammenheng.».
Et dystert budskap, levert i en tung og unødvendig tuklete setning – slik advokater tidvis har for vane å gjøre det.
Frem til nå har dette med erstatning vært tolket slik at det må være begått vesentlige feil for at en leverandør skal kunne kreve erstatning. Dermed er det mange som nå frykter flere rettssaker fra forbigåtte leverandører.
Dissens
Men, i kjent stil er ikke advokatene nødvendigvis enige. En annen advokat peker på at EFTA-domstolens uttalelse samtidig skjerper kravet til årsakssammenheng. Dermed kan det hende uttalelsen i sum hverken fører til flere eller færre saker. Ja, kanskje den til og med fører til mer riktige avgjørelser? For det er vel først og fremst sammenhengen mellom feilen i konkurransegrunnlaget og årsaken til at leverandøren tapte som er viktig, og ikke hvorvidt feilen i seg selv var en diger blemme eller bare en liten kommafeil?
På den annen (tredje?) side, vil nok advokatene nå bidra til både å nedtone og fremheve slike årsakssammenhenger. Ja, kanskje de nedprioriterer letingen etter vesentlighet, og heller ser etter sammenhenger.
I sum er det kanskje også en fordel. For du har vel hørt advokater diskutere forskjellen på «vesentlig» og «ikke uvesentlig»? Hvis du ikke er jurist, sliter du kanskje med å forstå forskjellen.
Misforstå oss rett. Advokater er ålreite folk. De har humor, selvironi og integritet som alle andre. Men skal de være nødvendige i alle anskaffelser? Er det ikke først og fremst meningen at det er innkjøpere som skal drive med dette i det daglige?
I følge en advokat er det kanskje ikke meningen. Ihvertfall feller vedkommende følgende, dystre dom over oppdragsgiveres evne til å lage klare og utvetydige konkurransegrunnlag «Gitt anskaffelsesregelverkets kompleksitet vil en oppdragsgiver nesten alltid gjøre feil som gir grunnlag for avlysning.».
Javel. Forhåpentligvis gjelder dette bare tilfeller der motparten har engasjert advokat til å finne feilene – og igjen (formodentlig) bare der feilene har en årsakssammenheng som virkelig gjør at tapende parts advokat har rett i at deres klient burde vunnet, subsidiært fått en ny sjanse, atter subsidiært vært tilkjent negativ kontraktsinteresse, eller for de tilfeller der det har formodningen mot seg at…
Pust rolig nå.
Førerprøven
Har du tatt førerkort en gang? Da er sannsynligheten stor for at du har stått ovenfor en sensor som har ment noe om kjøringen din. Formodentlig har sensor også observert en og annen småfeil. Han har observert, akkumulert og konkludert: enten stryker du, eller så får du førerkort. Hva skjer så hvis du stryker? Kan du engasjere advokat, finne feil i sensors vurdering og få vurderingen omgjort?
Nei. Det har lovmakerne sørget for at du ikke kan. I Trafikkopplæringsforskriften er sensors vurdering nemlig unntatt fra klageretten.
Tenk om det var slik i anskaffelsesretten også?
Fioler er blå
Vel, det finnes et lite snev av det, faktisk – men bare et snev, altså.
I anskaffelsesforskriftens §19-4(2) står nemlig følgende å lese: «Dersom oppdragsgiveren ikke deler opp anskaffelsen i delkontrakter, skal han gi en kort begrunnelse for dette i anskaffelsesdokumentene eller i anskaffelsesprotokollen. Begrunnelsen kan ikke overprøves.».
Så du den? Begrunnelsen for å ikke dele opp anskaffelsen kan altså ikke overprøves. Tradisjonelt skiller man på «kan»- og «skal»-bestemmelser i regelverket, men her har vi fått inn en ny variant. Mon tro hvor mange advokater som allerede har stusset på dette.
Hva betyr det egentlig? Kan en oppdragsgiver hevde at kontrakten ikke ble delt opp fordi.. eh.. «fioler er blå» og så komme unna med det?
Det er nesten fristende å prøve.
Formodentlig ville man i så fall havnet i baret likevel, fordi begrunnelsen – uansett hvor irrelevant den måtte være – i tillegg er basert på feil fakta. Fioler kan, ifølge Wikipedia, også være gule eller hvite. Subsidiært kunne man kanskje også anføre at blå og fiolett ikke er det samme, og atter subsidiært anmode EFTA om å se litt nærmere på direktivbestemmelsen som ligger til grunn for den norske regelverksimplementasjonen, siden det jo tross alt utvilsomt må kunne tenkes at det kan ha formodningen mot seg at anførselen om at..
Pust inn. Pust rolig ut.
Månelanding
Heldigvis – for enkelte – er advokater ganske dyre. Følgelig skal det litt til før slike saker ender i rettsapparatet. Samlet sett er det kanskje en fordel.
Fra historien husker vi dessuten hva som skjer når partene på hver side blir litt for opptatt av å ruste seg til konflikt. Medlemslandene i både NATO og Warsawapakten hadde nok egentlig bedre ting å bruke pengene sine på enn interkontinentale ballistiske missiler. Til slutt kulminerte det i et rom-kappløp med påfølgende månelanding.
Den perfekte anskaffelse
Mon tro hva slags månelanding vi kan få ut av en situasjon der både oppdragsgivere og tilbydere utstyrer seg med et stadig voksende advokatkorps for ikke å gjøre feil/forspille sjanser.
Man kan jo tenke seg konkurransegrunnlagets vei gjennom tre rettsinstanser, og deretter kvalifiseringen av tre tilbydere og kontraktstildeling gjennom samme mølle, og når Høyesterett endelig uttaler at konkurransen ikke kan avlyses, at begrunnelsen ikke lenger kan overprøves og at leverandøren som vant beviselig ikke kan avvises, at den subsidiære påstanden om at skjønnsutøvelsen var vilkårlig var uriktig og at den atter subsidiære påstanden om at kommunen ikke lenger var et egnet rettssubjekt (fordi den nå forlengst var slått sammen med nabokommunen) ikke var relevant, så er man endelig klar for kontraktsignering, sånn omtrent tre år på overtid…
Hvem vet? Kanskje lovmakerne i Brussel heller vil åpne for flere paragrafer av typen «kan ikke overprøves»?
Den som anskaffer får se.
