Konspirasjonsteorier

Brobygging - her representert ved en upolitisk og ikke-relatert trekonstruksjon

Brobygging – her representert ved en upolitisk og ikke-relatert trekonstruksjon

Det er sjelden man hører ordet “konspirasjonsteori” ytret av norske politikere, men det skjedde nå på fredag. Fiskeriminister Per Sandberg kalte et utspill fra Ap for “konspirasjonsteorier”.

Så hvordan er dette relevant for offentlige anskaffelser?

Saken gjelder brobygging i Nord-Trønderlag. Ja, definitivt ikke av den politiske sorten, men den høyst konkrete Beitstadsundbrua som skal oppføres i stål og betong.

Spørsmålet er av hvem. Det kom inn tre tilbud, fra to norske og en kinesisk entreprenør. Kineserne ble først avvist, og deretter tildelt kontrakt. De var lavest på pris.

Det var når den kinesiske entreprenøren sto i fare for å bli avvist at fiskeriministeren kom på banen med et (for innkjøpere) noe underlig standpunkt, nemlig at dette kunne få konsekvenser for – hold deg fast: fiskeeksporten til Kina.

Ja, han la til og med til “dramatisk”.

Innkjøpsfaget

Det er da det ikke rimer helt for en stakkars innkjøper. Hvordan kan en betongkonstruksjon man vinner eller taper i en åpen anbudskonkurranse innvirke på hvor noen kjøper fisken sin? Det finnes enkelte stygge ord for sånt. Ord Konkurransetilsynet bare trekker frem ved helt spesielle anledninger.

Formodentlig kan det ha vært litt ampert i Nærings- og fiskeridepartementet akkurat da – siden ministeren for næring, som også forvalter anskaffelsesreglene, sitter i samme hus som ministeren for fiskeri. Ja, Konkurransetilsynet sorterer jo faktisk også under samme departement.

Formodentlig handlet det ikke om hvorvidt den kinesiske entreprenøren vant eller tapte, men hvordan han ble behandlet, men det er jo forhold det norske rettsapparatet og/eller KOFA vanligvis behandler, ikke fiskeriministere.

Det endte med at den kinesiske entreprenøren SRBG vant kontrakten foran PNC og Skanska. Hvis det nå plutselig skulle vise seg å bli fart på lakseeksporten, får man inderlig håpe for den politiske husfredens skyld at det er helt tilfeldig.

Frem og tilbake er like langt

Utfra informasjonen som er offentlig tilgjengelig, kan det se ut som om den kinesiske leverandøren ble behandlet akkurat slik mange andre leverandører som er innstilt som nr. 1 kan risikere å bli behandlet når nr. 2 og 3 klager. For hva har en tendens til å skje? Jo, oppdragsgiver blir usikker, vakler og endrer standpunkt – først frem og så tilbake igjen. I dette tilfellet var spørsmålet om det forelå forpliktelseserklæringer eller ikke. Formodentlig forelå de likevel.

For å få et inntrykk av hvordan slike prosesser kan forløpe, kan man eksempelvis se litt på KOFA-sak 17/55. Der startet det hele stille og rolig med en tildeling, men eskalerte etterhvert til en avlysning i noen av gruppene, for deretter å lede til en avlysning i resten av gruppene og dermed en total avlysning av hele konkurransen, mest sannsynlig på bakgrunn av klager. Dette førte igjen til en klage til KOFA, men der kom man til at det lå en annen avlysningsgrunn og lurte hele tiden: Pussig nok hadde nemlig ingen av de som klaget påpekt at konkurransen egentlig skulle vært kunngjort i hele EØS-regionen. Den var forøvrig bare kunngjort i Norge, og dermed avviste KOFA hele klagen, og vi var tilbake til start – til klagers fortvilelse.

(KOFA)historien er full av slike eksempler, så både kinesiske entreprenører og fiskeriministere bør føle seg trygge på at det ikke er noen forskjellsbehandling her. Dette er bare helt vanlig frem-og-tilbake.

Men tilbake til EØS-regionen. Du spør kanskje deg selv hva en leverandør fra Kina gjør i en EØS-anskaffelse i utgangpunktet? Kina har da ikke blitt EU-medlem, vel? Nei, og det kan nok være at det ikke foreligger noen plikt til å vurdere et tilbud fra en kinesisk brobygger heller. Samtidig kan det være at det foreligger en rett – og det er vel denne retten fiskeriministeren er opptatt av at man ikke skal forspille, med den tenkte konsekvens at visse forsøk på politisk og økonomisk brobygging faller i fisk.

Det interessante her er hvor mange tanker en innkjøper forventes å ha i hodet samtidig når han inviterer, kvalifiserer, kontraherer og vurderer sine “kan” og “skal”-bestemmelser.

Forhåpentligvis er det lenge til neste gang han blir nødt til å dele oppmerksomheten sin mellom betongkonstruksjoner, konspirasjonsteorier… og fisk.