Minikonkurranse, hva er det egentlig?

minikonkurranse

Villedende eksempel på minikonkurranse – her modellbåter

“Kommunen skal gjennomføre en minikonkurranse” – dette begrepet dukker ofte opp i pressen, men hva betyr egentlig “minikonkurranse”?

Kjært barn har som kjent mange navn, og offentlige anskaffelsesprosesser er intet unntak. I en avis står følgende å lese denne uken om en norsk kommune: “For å sikre renovasjonsordning er det utlyst en minikonkurranse”. At dette handler om offentlige anskaffelser, er det ingen tvil om, men hva slags konkurranse er det kommunen egentlig gjennomfører her?

Offentlige innkjøpere bruker som regel begrepet minikonkurranse om en konkurranse mellom parallelle rammeavtaleleverandører, altså en konkurranse om et avrop eller bestilling basert på allerede inngåtte kontrakter. Det er definitivt ikke noe man lyser ut, slik avisen skriver.

Men er begrepet definert noe sted?

Vel, ikke i anskaffelsesforskriften ihvertfall. Leter du deg gjennom forskriften, finner du ikke en eneste referanse til “minikonkurranse”. Under bestemmelsene om rammeavtaler med flere leverandører, står det bare at “Dersom en rammeavtale med flere leverandører ikke fastsetter alle kontraktsvilkårene, skal oppdragsgiveren tildele kontrakter under rammeavtalen etter ny konkurranse mellom leverandørene”

“Nykonkurranse”, altså? Ikke “mini”, ihvertfall. “Gjenåpnet konkurranse” kunne man kanskje også si.

Departementet arbeider fremdeles med en oppdatert veileder for de nye anskaffelsesreglene, og har åpenbart ikke kommet til parallelle rammeavtaler ennå. Derfor må vi nøye oss med teksten fra den gamle 2013-veilederen. Her er det et lengre kapittel om parallelle rammeavtaler, og her dukker begrepet opp igjen (veilederen, side 126). Det er ingen definisjon i veilederen, men ordet brukes med en slik naturlighet at man skulle tro det var definert.

DIFI benytter også begrepet som om det skulle være definert ett sted. I sin veiledning for hvordan man inngår rammeavtaler, skriver de “Der ikkje alle vilkår er fastsette, skal tildeling av kontrakt skje etter ny konkurranse mellom partane, ein såkalla minikonkurranse”.

KOFA har også behandlet mange saker der minikonkurranser er omtalt, uten at de ser ut til å problematisere mangelen på definisjon av begrepet.

To vesentlige aktører er altså skjønt enige om hva en minikonkurranse er for noe, og selv ikke KOFAs advokater klarer å skape dissens om begrepet. Minikonkurranse ER altså noe konkret: Det er en konkurranse mellom to eller flere leverandører som man allerede har en rammeavtale med. Det er altså ikke bare en “liten konkurranse”.

Er det en minikonkurranse innenfor Departementets, DIFIs og KOFAs forståelse av begrepet kommunen har gjennomført? Det kan det umulig være. Den aktuelle kommunen er Bærum kommune, og de inngikk i 2016 en rammeavtale med RenoNorden om renovasjon. En rammeavtale, men bare med èn part – RenoNorden.

Hvordan kan de da nå gjennomføre en “minikonkurranse”?

Sannsynligvis er det noen her som har en annen oppfatning om hva en minikonkurranse er. For eksempel at det er en konkurranse som er mindre i omfang, enten på grunn av volum, lengde, eller antall leverandører som konkurrerer.

Ifølge Doffin har ikke kommunen utlyst noe ihvertfall. Sannsynligvis dreier det seg derfor om en begrenset konkurranse, altså at den er “mini” i egenskap av at få leverandører konkurrerer om den. Da må den ha en verdi på under 1.100.000,- eks mva, som jo er grensen for kunngjøring i Norge nå for tiden, med mindre spesielle hastebestemmelser tas i bruk.

Da er det i så fall en ekstremt liten renovasjonsavtale for en virksomhet som nettopp har tildelt en kontrakt på 145 millioner, fordelt på fire år. Ja, det er faktisk ikke nok til drift i mer enn ett par uker.

Forhåpentligvis er det begrepet som er feil brukt her, og ikke valget av konkurranseform.

Den som anskaffer får se.