Når det offentlige saksøker seg selv

Nylig kom avgjørelsen mange har ventet på i saken der Lenvik kommune saksøkte staten fordi de var ilagt gebyr for å ha foretatt en ulovlig direkteanskaffelse.

Det blir jo litt komisk når du ser det fra utsiden. Selv om KOFA og Lenvik kommune juridisk sett er to forskjellige ting, er de jo fra en innbyggers side to sider av samme sak – det offentlige. Da kan det jo fremstå som underlig, både at det offentlige kan ilegge seg selv gebyr, og at man så i neste instans kan bruke rettsapparatet til å saksøke seg selv for å ha ilagt gebyret.

Men det offentlige Norge er stort, og avstanden fra ett sentralt klageorgan som KOFA til en mindre kommune kan være lang å gå – begge veier.

I september i fjor kom KOFA til at Lenvik kommune hadde foretatt en ulovlig direkteanskaffelse når de ikke kunngjorde et låneopptak. Senere ble kommunen også ilagt gebyr. Kommunen på sin side mente det var både upraktisk og uvanlig å kunngjøre slike anskaffelser og valgte å gjøre det slik også andre kommuner gjorde det – ved å sende en direkte forespørsel til de to bankene som i praksis var de eneste som kunne tilby slike lån med konkurransedyktige betingelser.

Innkjøpskontoret AS har gjennomført slike anskaffelser etter regelverket uten å finne det spesielt vanskelig, tidkrevende eller komplisert, selv om man muligens kan hevde at resultatet ble det samme.

Men så kan man jo spørre seg om det er greit å ikke følge reglene bare fordi det er upraktisk eller fordi “alle andre gjør det”. KOFA kom altså til at dette skulle vært kunngjort.

Lenvik kommune bestemte seg så for å saksøke staten fordi de fant gebyret urimelig. Nå har avgjørelsen kommet, og KOFA får rett.

Dommen er interessant lesing, spesielt fordi den viser hvor langt retten mener en kommune skal gå i å forstå, rette seg etter og bruke regelverket for offentlige anskaffelser. At retten kommer til at det ikke er greit å ikke følge regelverket fordi ingen andre gjør det er forsåvidt ikke så overraskende. Noen vil kanskje mene det er mer overraskende å lese hvor grundig kommunen faktisk hadde undersøkt saken – og at det likevel ikke var godt nok.

Hent deg en kopp kaffe, sett deg inn i saksøkers sted, sett av noen minutter og les dommen i sin helhet. Det vil du garantert lære noe av.