Mange kilder melder nå at kravene til digitale anskaffelser bare gjelder EØS-anskaffelser.
Mange hevder også at reglene om digital gjennomføring gjelder fra nyttår.
Vi vil nødig henge ut noen, men dette er faktisk ikke riktig.
Kravet til digital kommunikasjon er nedfelt i den nye forskriftens kapittel 22, som står i Del III. Da kan man bli forledet til å tro at digitale krav bare gjelder EØS-anskaffelser. Ser man nøyere på Del II-bestemmelsene, finner man i den nye §8-20 at:
All kommunikasjon og informasjonsutveksling mellom oppdragsgiveren og leverandørene skal skje i henhold til kapittel 22.
Ergo: det er de samme digital-kravene for anskaffelser over nasjonal terskelverdi som over EØS-terskelverdi.
Det er bare Del I-anskaffelser som generelt unntas, men som vi skriver i en annen artikkel, er det mange anskaffelser som nå blir unntatt digital-kravet fordi de går fra å være Del II- til Del I-anskaffelser, men det er ikke det samme som å si at det bare er EØS-anskaffelser som får digitale krav. For statlige virksomheter vil i praksis Del II forsvinne helt for alle vare- og tjenesteanskaffelser, siden EØS-terskelen der er 1.1 millioner. For kommunal og fylkeskommunal sektor gjelder Del II for vare- og tjenesteanskaffelser mellom 1.1 millioner og 1.75 millioner.
Men det er mange andre anskaffelser som følger Del II, både bygge- og anleggsanskaffelser under 44 millioner, og helse- og sosialtjenester under 6,3 millioner. Alle disse anskaffelsene får nå digitale krav – selv om de ikke har noe med EØS å gjøre.
Forresten viser overgangsreglene i den nye §32-2 når kravene vil gjelde:
1. april 2017 for innkjøpssentraler, jf. § 4-3 bokstav a
1. januar 2018 for statlige myndigheter
1. juli 2018 for andre oppdragsgivere
Absolutt ikke fra nyttår, med andre ord. Det tegner heller til å bli en ganske så myk start. KGV vil faktisk feire tiårsjubileum i Norge før det rekker å bli obligatorisk.
Her kan du lese hele den nye forskriften.
